Dim
Contributors
Concept and Choreography: Rosalind Goldberg
Developed with and Performed by: Amie Mbye, Louis Schou-Hansen, Oda Olivia Øverbø Lindegård
Music: Camilla Vatne Barratt-Due
Set and Costume Design: Amanda Hedman Hägerström
Lighting Design: Christoffer Lloyd
Dramaturg: Maja Zimmermann
Producer: Alexandra Tveit
Supported by: Arts Council Norway
Co-produced by: MDT Stockholm, Black Box Teater Oslo, Rosendal Teater, RAS – Regional Arena for Contemporary Dance
Residency Support by: Bora Bora and NREP Residency
Thanks to: Dina Moen, Edith Strand Askeland, Emilie Marie Karlsen, Emma Jansen, Hanna Våge Skjeggestad, Ingvild Marstein Olsen, June Lysjø, Natalia Drozd, Olivia Edginton, Stine Haug Gjestvang
Dim er en danseforestilling for tre utøvere, der et landskap av nummenhet styrer deres relasjoner og bevegelser. Omsorg, vold, likegyldighet, grenseløshet og begjær vibrerer langs en ujevn vei, preget av kroppslig anestesi.
Stykket springer ut fra en overestetisert, akselerert og informasjonsrik verden der sanseinntrykkene blir for mange og for sterke, og resulterer i nummenhet – en naturlig respons på en overveldende virkelighet. Dim utforsker denne tilstanden og hvordan den påvirker relasjoner, grenser og fysisk tilstedeværelse.
![]()
Begrepet "dim" betyr uklar og diffus, og stykket reflekterer denne nummenheten gjennom en utforskning av fysisk logikk. Hva slags inntrykk siver inn i en tilstand av nummenhet, og hva ignoreres fordi det ikke lenger angår en? Hvordan kan grensene mellom omsorg og vold, nærhet og distanse, utforskes i dette tilslørte landskapet.
![]()
Stykket springer ut fra en overestetisert, akselerert og informasjonsrik verden der sanseinntrykkene blir for mange og for sterke, og resulterer i nummenhet – en naturlig respons på en overveldende virkelighet. Dim utforsker denne tilstanden og hvordan den påvirker relasjoner, grenser og fysisk tilstedeværelse.
Begrepet "dim" betyr uklar og diffus, og stykket reflekterer denne nummenheten gjennom en utforskning av fysisk logikk. Hva slags inntrykk siver inn i en tilstand av nummenhet, og hva ignoreres fordi det ikke lenger angår en? Hvordan kan grensene mellom omsorg og vold, nærhet og distanse, utforskes i dette tilslørte landskapet.
